Hump day

Vi er snart nærmere en ny helg enn ukestart, og det er alltid en god følelse for min del. Ingenting er som helg og muligheten til å snu døgnet så mye at mandagen blir en sant blodslit.

Hump day, dagen midt i uka som skal bestiges, og vi er over kneika og nærmere helg enn ukestart. Frøkna er på skolen, gubben gnagde seg av sted til jobb, dyrene har parkert i hver sin krok og vaskemaskinen jobber så godt den kan. 

Detail shot of woman clenching teeth
Licensed from: moodboard / yayimages.com



Det er bare å kvesse klørne, brette opp ermene og gnage seg videre.

 

Været ute er typisk høst, små hufse og fare for regn når tid som helst. Planen er en dusj, en handletur, hente frøkna på skolen når hun slutter, fare for at jeg må mekke middag og henge opp klesvasken, men utover det skal jeg ikke gjøre noe annet enn det som faller meg inn. 

Har iverksatt en ide, har så vidt nevnt det tidligere men kan ikke gå så mye inn på det, jeg venter egentlig bare på tilbakemelding og få en avtale på plass, ordner dette seg blir dagene ganske annerledes av hva de er nå. Du skal få høre om det så snart det er mulig å fortelle mer. 

Disse strikke-tøflene mine går deg til , har en klar i hver farge og to påbegynte i hver farge, jeg fikk ikke mengde garn til å stemme med oppskriften, jeg trengte mer enn det stod, men det ser rett ut, må bare fange inn noen nøster til, best å notere det før det også går i glemmeboka. 

Begynner å kjenne på at det er på tide å komme i gang med juleinnkjøp, gaver tenker jeg. Heldigvis har jeg svart belte i å slenge meg rundt når jeg først er i gang, så panikken har ikke slått inn enda. Det skjer alltid mye mer i desember enn jeg regner med, avslutninger, besøk, og om denne ideen går i boks blir det fort travlere å være meg. 

Hadde tenkt å kjøpe juletre av den ekte typen i år, men jeg tror jeg setter opp det falske. Når jeg tenker meg om er det få juletrær jeg har hatt de siste årene som ikke har tapt seg fort, noen dager inne og nålene faller av som om de fik betalt for det, og med et snev av allergireaksjon fra min side, så er det nok best med det jeg har på loftet, var jo en grunn til at jeg kjøpte det. Som plaster på såret har jeg juleblomster da, bare ikke svibler og julestjerne, for mange som reagerer på dem.

Nok juleprat for denne gang, jeg bør finne dusjen og komme meg ut på jakt etter garn og noe å dytte i trynet, eier ikke en god ide i dag når det kommer til middagstips, så ønsk meg lykke til med det!

Veronica

 

#fibromyalgi1 

Tor hadde det travlet med hammeren

Våknet av et smell og på et nanosekund var jeg på en lett joggetur rundt i huset, iført badehåndkle.

Vet ikke om det var torden og lyn i natt som er årsaken, men her ligger alt med puls mer eller mindre utladet. La meg begynner med frøkna, hun er hjemme fra skolen i dag, noe vi ble enige om 06.00 i dag tidlig da jeg kom i lett jogg ned trappene til rommet hennes, da var jeg på en trekke-ut-stikk-fra kontakt-runde! Like før hadde jeg våkent av et smell som var så nært husveggen at det hørtes ut som en tipp-bil dumpet fyllmasse like utenfor vinduet. 

Thor, illustration
Licensed from: Morphart / yayimages.com


 

Men det er ikke bare frøkna som ligger strekk ut, kattene fløy inn døra, tømte matfatet og danset mellom bena mine da jeg fant mer, og med mageskinnene sine strekt til det ytterste, ligger de nå som noen "roadkill" i hvert sitt hjørne av stua. Hunden Timmi har lagt seg i hundeburet, på rygg med hele "julepynten" til værs, og hunden Mia ser ikke ut som en hund men en stor hybelkanin og ligger under en skjenk på kjøkkenet, ser verken att eller frem på henne i all den pelsen. 

Kan vel ikke skryte på meg at jeg har overtenning selv, det ble en urolig natt med blinking og drønn. Lynet kan ikke ha vært langt unna for på et punkt lyste soverommet opp så fælt at jeg er sikker på vi så ut som skjeletter i senga, gubben og jeg, tror forresten ikke han merket så mye til det, han har sovehjerte fra en annen dimensjon.

Blir vel å ta det relativt rolig i dag også, fyre i gang strikkepinnene, mekke noe mat og sysle litt rundt. Venter egentlig på en mail, for å se om en potensiell plan kanskje blir noe av, får smøre meg med tålmodighet, noe jeg har lite av når jeg venter på noe. 

Håper du har det bra der du er, og at tirsdagen farer fint med deg :)

Veronica

 

#fibromyalgi1

 

Mandager kommer brått på

Halloween og farsdag er over, det er ny uke å sette tenna fast i, og den søte adventstid nærmer seg men lange steg.

Mandager kommer like brått på hver gang, men jeg skal klare å klore meg gjennom denne mandagen også som alle de andre. Helgen har vært fin på mange måter, sent i seng og sent oppe, akkurat som jeg liker det, men det straffer seg i dag. 

Uken er ikke fylt opp med planer, og det liker jeg , men jeg har en koselig avtale på torsdag for da skal jeg passe på barnebarnet mitt Luna. Føler meg ganske heldig som har en slik godklump i livet mitt, og ekstra godt er det når hun sender meg sine fine smil og gir meg koser som bare hun kan gi meg, ja det er rene kose-angrepet! 

Akkurat nå myser jeg bort på stuegardinene og vurderer å ta dem ned, vaske dem og henge opp de nye jeg har liggende på lur. Nye grønne og litt mer julete gardiner, jadda, jeg smugpynter litt allerede. Litt og litt så ingen går i sjokk! Uansett så kommer resten av julegardiner og diverse lys opp neste helg, helgen etter skal vi på julebord (alt jeg kan bruke som en unnskyldning for å pynte)

 

Kan vel trygt fastslå at Halloween er over, fascinerende at gresskaret er skumlere nå enn da jeg satte det ut!

 

Nei, jeg får kaste meg rundt å få noe gjort, husarbeid gjør seg ikke selv. Tror støvsugeren er småsulten så kan jo mate den litt, oppvaskmaskinen er alt i arbeid, så da var det vinduer og gardiner da. Sette på litt musikk til arbeidet, svinge litt ekstra med hoftene så får jeg trim også, gjelder å være effektiv!

Veronica

 

#fibromyalgi1 

En far og en datter

Jeg kan ikke telle på fingrene alle de gangene jeg kunne kverka pappa, han kan fyre meg opp den dag i dag, men likevel så har jeg han å takke for at han rustet meg til å tåle livet og ikke sydde puter under meg. Lurer på om det hadde vært annerledes om jeg ikke var enebarn?

Vi gikk på skitur pappa og jeg, det gikk trott med meg i oppoverbakken, og pappa kommanderte at jeg måtte øke tempoet litt. Klagene kom høylytt fra meg, orker ikke, kan vi ta pause nå. Jeg var syv år.

Jeg ble 15 år, akkurat tatt ut til å stå i mål for fotball laget jeg spilte for, og det bare uker før en stor cup. Da jeg fortalte det til pappa gikk han rett ut i hagen, banket ned to gjerdepåler i plenen og ba meg stå i mellom dem, han skulle skyte ball på meg og jeg skulle lære meg å slenge meg så lang jeg var, etter flere forsøk ville jeg gi opp, men pappa kommanderte at vi går ikke inn igjen før du har slengt deg en gang, skikkelig. 

Sånn var det på det jevne gjennom oppveksten, jeg kunne gå fortere, løpe raskere, bære tyngre, slå hardere, være lengre under vann, ja det kan virke både strengt og ukoselig ut, og det var det av og til. Ikke få ganger jeg har stått med klumpen i halsen og kjempet mot tårene. 

Litt usikker men tror jeg er 11 år på dette bildet. Tankene mine den gang da var at jeg kunne få til hva som helst, om jeg bare ville det. Selvtilliten var skyhøy og jeg var trygg. Jeg hadde det mange unge ikke opplever å ha i dag, hvorfor det?

I dag ser jeg verdien av det, har sett den i mange år. Han gjorde meg ikke noe vondt, han pushet meg bare når han så det bodde mye mer i meg, når jeg sa jeg ikke orket mer, så var det ikke fordi  det var så tungt, det var bare så kjedelig å gå i den oppoverbakken, men opp måtte vi selv etter en pause. Det gav meg mye mer å gå opp den bakken, til og med fortere enn alle andre i løypa og føle på mestring og kraften som bodde i meg, før vi tok den pausen og de strake løypene lå og ventet. Når vi kom tilbake til bilen fikk jeg skryt, - Du er helt rå Veronica, og dermed hadde han motivert meg, tent en flamme om å være den beste jeg kunne være.

Det var det samme med fotballen, jeg stod mellom gjerdepålene med gråten i halsen, all sunn fornuft tilsa at å slenge seg i bakken ville gjøre vondt, men etter utallige skudd fra pappa, og økende lyst til å gå inn, så bet jeg tennene sammen og tenkte til helvete, å slå seg litt kan vel umulig være verre enn å stå her, så jeg slengte meg!. Hadde lyst til å le og gråte samtidig etterpå, for det var latterlig enkelt, det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Noen uker senere var det straffe i cup'en, jeg reddet straffen, og jeg kunne stille takke pappa for at jeg fikk det til, for der kom lag og trener jublende, mens jeg reiste meg opp.

Som voksen møter man utfordringer og motbakker hele livet, av alle slag, og aldri en eneste gang har jeg tenkt at dette går ikke, jeg har stoppet opp og tenkt mitt, tatt turen ned i kjelleren har jeg også, men som på fotballbanen, eller i skiløypa, har jeg reist meg og kommet tilbake og enda litt til. 

Det skal sies at innimellom disse bragdene og kampene, så var det mange fine turer, utsikter og morsomme episoder, som vi snakker om enda. Vi skapte minner som aldri dør.

Så takk pappa, selv om jeg har tenkt til tider at du er en dott! Du har lært meg å ikke gi opp, for det bor mer i meg enn jeg tror selv, og skulle jeg ikke få noe til så kan jeg gi opp med god samvittighet, for jeg kan bare gjøre mitt aller beste (og litt til)

Gratulerer med farsdagen, pappa. Suss og klem fra Rona.

 

Veronica

 

I bobla mi

Klokka glemmes når det er helg, sent oppe og sent i seng, og sent oppe igjen. Er kanskje ikke noe sjakktrekk å tulle med leggetida mi, men når skal jeg ellers skal jeg gjøre det om ikke i helgen? Eneste muligheten jeg har til å leve som det B-mennesket jeg er.

Ble så opptatt i eget hode i dag at jeg nesten, bare nesten glemte ut bloggen. Akkurat som bestilt fikk jeg sove lenge i dag, eller antall timer var vel ikke så knall mye mer enn vanlig, sent i seg og sent opp, just the way i like it! 

Har vel ikke gjort så ekstremt mye, men fått farge i de lyse-svarte (ikke grå) hårene som stadig trenger seg på, en rask handletur og mekket middag, ellers har jeg fått god fart på strikkepinnene igjen. 

Har muligens noe spennende på gang, men det er helt i den spede planlegging og kanskje blir det ikke noe av, men det opptar hodet litt, blir sittende i min egen boble mens strikkepinnene går. Blir det noe av så skal jeg fortelle deg det. 

 

Dette bildet tok jeg i går, stille og sol på vei opp. Slik var det ikke i dag, blest og regn herjet.

 

Været har vært til dels heftig her på dagen, småfuglene fikk så god fart i vinden at de så nesten ut som fjær-raketter, manglet bare lyden. Kattedyrene har mutert og blitt dovendyr, ligger stort sett inne som noen pels-ryer, spiser, fiser (jeg skylder på kattene) og sover. 

Det er farsdag i morgen, pinnekjøtt ligger i vann, det gledes bare av tanken på den gode lukten som vil bre seg i huset. Ellers har det skjedd fint lite i dag og det er helt innafor, det trenger liksom ikke skje noe hver dag. 

Håper helgen din har vært fin så langt <3

Veronica 

 

#fibromyalgi1

 

 

Der var det fredag, ikke en dag for tidlig!

Endelig var fredagen her, som jeg har lengtet. Nåde den som vekker meg i morgen, den blir det skuddpremie på! Alarmen skal av og jeg skal sove meg ut av sukker-koma'et jeg spiser på meg i kveld.

Når du har en coop-kupong på appen som gir deg 25 kroner i avslag på smågodt, da må posen fylles godt! Der gjorde jeg et kupp, not, men det er greit, det er helg og etter disse siste dagene synes jeg det er helt fortjent å dytte innpå med karameller og seig snop, med min flaks betyr vel det et akutt besøk til tannlegen!

Mye mulig jeg blir litt som katta vår når jeg skal legge meg i kveld, for stor for senga og trøbbel med å finne stillingen.

Etter litt prøving og feiling fant Joey stillingen sin, og sovnet.  Det er ikke greit å dytte fem kilo med katt oppi et tomt Cola-brett, men det gikk! Katter og pappesker altså, lurer på hva som er greia med det?

 

Dagen starta som alltid, men før klokka var 10.30 lå jeg krøka sammen på benken og vekke var jeg, våknet bare av og til av mine egne grynt og snorking, sikkert skikkelig sjarmerende vil jeg tro, godt det bare var dyrene som var hjemme. Sånn er det av og til, kan virke ut som om Jon Blund har tømt hele sekken sin men "sov" I øynene mine, en del av det å være utmattet, aldri få ladet opp til 100%. 

Vært og handla mer en snop ja, jeg har kjøpt sesongens første pinnekjøttmiddag. Siden det er farsdag på søndag hadde jeg jo verdens beste unnskyldning til å tyvstarte på julematen, ikke at jeg egentlig trenger en unnskyldning for det da. 

Frøkna kom med ønske om å begynne å pynte til jul i går kveld. Begynner du å bli litt jule-syk ?, spurte jeg og hun kunne bekrefte at det hadde hun vært lenge nå, har vel arvet noe fra meg da. Har begynt å snik pynte litt men det er veldig uskyldig, skal prøve å holde tilbake bittelitt til, bare litt.

 

En liten jule-yoghurt var innafor mens jeg leser litt blogginnlegg og siden middag blir litt senere i dag. 

 

Sånn ellers har jeg ingen store planer denne helgen, bortsett fra å markere farsdag. Alarmen skal ikke være på og det er noe av det beste jeg vet, utpreget B-menneske som jeg er, også tvunget til å være A-menneske, det går bare ikke i lengden. 

Kveldens outfit! Ja har mer en bare tøflene på asså, jeg er frekk men ikke så! Vasser rundt i en stor kose T-skjorte med teksten The Snuggle is real.

 

Har du noen fixe planer for helgen? Eller tar du det bare som det kommer?

Veronica

 

#fibromyalgi1 #katt 

 

Jeg skal bry meg

Naiv og godtroende var jeg, men måtte lære på den harde måten som veldig mange før meg, jeg som trodde at dette bare var historier som bare kunne ha rammet noen få.

Uka går mot helg og om jeg ikke har vært moden for helg før så er jeg det i alle fall denne gang. 

Stress er ikke noe for en Fibromyalgi-kropp, noe jeg har fått kjenne på de siste dagene, men det kommer seg litt etter at jeg pakket stresset ned og la lokk på. De siste dagene har jeg fått høre så mye rart at det er et under at ørene henger på. 

Fibromyalgia Concept Design Word Cloud on White Background
Licensed from: rgbpepper / yayimages.com


 

En lege i området her påstår at Fibromyalgi er en av de få om ikke den eneste sykdommen en fastlege kan sette diagnose på alene, og den skal da kunne stå som en endelig diagnose, årsaken var at ingen andre stiller eller vil stille denne diagnosen. Rart syns jeg, for om denne legen har rett i sin påstand, så er det jo hårreisende at så mange får avslag på sine søknader om uføre av nav, diagnosen er jo der. Nav ber som regel om mer informasjon, som spesialtjenester skal ha uttalt seg om, eller om bruker har vært på rehabilitering eller smerteklinikk, og ingen av delene kan kurere deg fra Fibromyalgi, det kan ingenting. 

Jeg fikk høre fra forvaltning at om man klaget på saker som at man ikke får utvidet AAP fordi man ikke er avklart hos nav, så nytter det ikke å skrive i klagen at det skyldes treghet verken fra nav eller helsevesen. Hva gir du meg? Med andre ord kan man surre fire år i AAP uten at nav gjør noe særlig aktivt arbeid, men kanskje dytter deg inn i et og annet tiltak, ofte tiltak som ikke står i stil med dine behov. Leger og helsetjenester som har køer og ventetid på måneder og i noen tilfeller år, men dette kan du ikke skylde på når du etter fire år ikke får mer AAP? Noe er riv ruskende galt, det MÅ være mulig å få dette systemet til å bli mer brukervennlig og det er alle tjente med.

Det tar omtrent 28-30 uker å få behandlet en klage, enten det gjelder forlenging av AAP eller du klager på uførevedtak. Mer enn et halvt år!!! Da må vi også huske at en bruker før dette kan ha ventet lengere bare på å få et vedtak på uføre søknad i utgangspunktet. Når det vedtaket kommer uansett utfall, så mister du AAP, du sitter uten ytelser, og så skal du kanskje klage og må gå over seks måneder uten penger. 

Jeg føler at vi med Fibromyalgi og ME, disse sykdommene som ikke vises, taper diagnosene over alle diagnoser, vi blir til dels hånet av systemet. Det er ikke fokus på å ivareta oss som pasientgruppe, kanskje det nå er på sin plass å sende helseministeren et brev, et krav om bedre oppfølging. 

Tilbake til stress, noe jeg prøver å unngå, noe jeg prøver å takle bedre for å slippe mer smerter enn jeg har i den vanlige hverdagen, da hjelper det ikke at etater som jeg tror skal hjelpe meg gjør det verre. 

Når dette engang blåser over, når jeg forhåpentligvis har fått den hjelpen jeg ber om, så blir ikke dette glemt, for det er flere enn meg, det kommer ferskinger inn i gamet, de aner ikke hva de skal møte og gå igjennom. Husker det selv, naiv og godtroende som jeg var, disse historiene om sirkus-nav var nok bare skremmehistorier, lik dem man får høre når man går gravid og venner forteller om ei som har hørt om ei som revna herfra til sør-polen. Dessverre skjer er de sanne, og alt for mange til å ikke bry seg. Jeg skal bry meg!

Veronica

 

#fibromyalgi1 #fibromyalgi #kronisksyk #nav #helse #me

 

 

 

 

 

Liten sort mus-i-kant eller?

Invitert til julebord og hvilken glimrende anledning det er til å kjøpe seg ny kjole. Nå har det seg sånt at ingenting blir overlatt til tilfeldighetene når jeg skal skaffe noe til dette skroget til en slik anledning, alle fallgruver må tas til etterretning.

 

Woman holds up black dress choosing what to wear
Licensed from: moodboard / yayimages.com


 

JEG TRENGER

- En kjole som kan bli sølt på, uten at kvelden er ødelagt, det er rimelig fort gjort å søle ribbefett når jeg er litt i farta. Hvitt er alltid uaktuelt!

- Som lar meg bevege meg lett som en puma, ikke at jeg er så lett på potene, men på en slik kveld er det greit å ha muligheten.

- Som tillater meg å spise julemat og drikke godt uten at det synes, Pølseskinn kjole blir ikke aktuelt, vil helst ikke bli forvekslet med maten på bordet.

- Uten så stor utringning at jentene spretter ut når boblene begynner å virke og jeg får lyst til å hoppe å danse, eller gud forby, stå på hodet!

- Ikke så kort at jeg ser ut som en dårlig parodi av musevisa.

- Ikke så dyr at verden ikke står til påske om den skulle bli ødelagt, ALT kan skje på et julebord, i alle fall med denne gjengen :)

Ramla innom Match og sonderte fort terrenget, og der hang den, og i min størrelse. Vanligvis er jeg dårlig på prøverom og idet jeg går inn, hører jeg ekspeditrisa si, - Det er litt dårlig lys der inne.  Flott, svarte jeg, endelig et prøverom etter min smak.

Kjolen var perfekt til mitt formål, den satt til og med slik den skulle og da var det  ikke noe å tvile på. Dro kortet til gubben :) :) :) Og satser på at han blir like fornøyd som meg <3

Nå skulle jeg lagt ut et bilde av skrog-drakta, men det får smøre deg med tålmodighet, ja jeg vet det er vanskelig men sånn får det bli, så skal jeg heller prøve å ta noen bilder på selve julebords kvelden :) 

Kan si at den er sort og rekker ned til knærne og det er nok stoff oppe til å dekke jentene og holde dem sånn passelig under kontroll.

Veronica

 

#fibromyalgi1 #kjole #julebord 

 

Suss og klem

Er det ikke genialt? Å skrive et innlegg, få støtte og gode råd, og hvor godt er det ikke for det stakkars hodet mitt å få lufta ut litt hjerne-fis, akkurat nå hadde full gjennomtrekk i nøtta vært deilig.

Ønsker med denne sussetruten å takke for støtte og tips etter siste innlegget jeg skrev, for meg så gjør det godt å dele det jeg står i på godt og vondt, få lufta ut litt hjerne-fis og få inn nytt godt innhold, så takk <3

I dag har jeg vært i kontakt men forvaltningen hos nav, jeg lærer altså noe nytt hele tiden i dette systemet og noterte det jeg rakk, nå har jeg en slagplan om veien videre. 

Nå skal jeg la nav være nav, i alle fall til neste uke, jeg trenger å samle meg, finne roen, la ting bli fordøyd før jeg tar tak i ting. Dette tar på, og det irriterer meg at det skal være så vanskelig, men samtidig så fyrer det meg akkurat nok til at jeg blir sterkere av det, mentalt i alle fall. 

Så, swosj vekk med denne saken! Nå vil jeg kose meg med morsomme tanker <3 

Er det varmt der du er? Merkelig lunk ute, føles ikke som november i det hele tatt, som om noen har skrudd opp termostaten?! Klager ikke altså, så lenge det gir seg til jul, ellers kan jeg bare drite i juletre og heller pynte stuepalmen med rosa flamingoer. Mye rar julepynt i butikk syns jeg, vet ikke helt om en rosa flamingo er det jeg tenker å pynte med, ny tradisjon? 

Er jo søt da :) Flamingoer vil vel også feire jul? Tror nesten jeg må ha en, lempe den ned på rommet til frøkna!

Nå skal jeg pusle meg av sted, en ørliten handletur, så hjem og døtte innpå med smertestillende, og håpe at kroppen finner roen. kanskje jeg får fyr i strikkepinnene igjen også, tøffel-prosjektet mitt fikk en pause kan du si. 

Plutselig tilbake, og da tror jeg jeg vil pirke i juletradisjoner ;)

Veronica

#fibromyalgi1 #fibromyalgi #kronisksyk #nav #rosaflamingo 

 

Strekk deg mot solen

Mørkere dager og kaldere tider, la det ikke hindre deg til å leve livet og blomstre

Rosen blomstrer, den har knupper i november. Bildet er litt uklart, det var masse vind, men rosen stod der og strakk seg mot solen. Den rosen er deg, du som møter utfordringer, du som tåler mye, du som tar vare på andre, du som må være sterk når du er sliten, du som reiser deg igjen, den er deg som smiler gjennom sorgen. 

Livet byr på de mørkeste dager, tunge bører, ansvar, og utfordringer du ikke så komme. Gjør som denne rosen, strekk deg opp mot solen og blomstre! Selv om dagene er mørkere og vinteren kommer med kulde, strekk deg og lev. 

 

Veronica 

#fibromyalgi1 

 

Knyttneveslag i brevform

Takk for den nav, det var akkurat det jeg ønsket meg nå, en skikkelig smell i førjulspresang! Men jeg er ikke den som gir meg, jeg vet forskjell på rett og galt, jeg har ikke tenkt å svi for feil i deres etat.

Jeg er ikke motivert til å gjøre så mye om dagen, etter at jeg åpnet et brev i går, de kunne like gjerne gitt meg et knyttneveslag mitt i trynet, nav.

Fist
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com


 

Kort forklart fikk jeg avslag på uføre søknad i mai, dager etter ringer saksbehandler og sier jeg ikke trenger å klage på vedtaket, han skal prøve å ordne AAP (arbeidsavklaringspenger) videre, slik at jeg får rettet opp i de manglene som var i søknaden. Det manglet egentlig bare en uttalelse fra revmatismen, og den manglet fordi jeg aldri fikk time der, selv etter at legen henviste meg tre ganger. 

Jeg klaget ikke på vedtaket, jeg gjør som avtalt og går straks i gang med å få på plass de siste tingene for å søke på nytt. 

Fikk time på fjerde forsøk hos revmatismen, basert på at nav forlangte det . Timen fikk jeg relativt kjapt, men det tok tid før jeg og lege fikk vite hva revmatismen konkluderte med. Det var blitt august i år da AAP utbetalingene mine stoppet, jeg etterlyste en årsak og fikk vite fra nav sentral at jeg ikke hadde vedtak på AAP lengre enn til 18. august. Saksbehandler kommer på banen igjen etter at jeg ønsker en samtale med han om veien videre, han skulle nå søke om forlengelse av AAP, og nylig fikk jeg det andre avslaget på det, det ble bestemt at vi nå søker ufør.

Jeg får nå ingen ytelser fra nav, ny søknad om ufør skal sendes inn til behandling og i mellomtiden har jeg ingen personlig inntekt, men det skal bli verre.

I går kommer et brev fra nav, der står det at jeg har fått utbetalt mer enn jeg har rett på, AAP skulle vært stoppet da jeg fikk avslag på ufør i mai. Så fra mai til august har jeg mottatt penger jeg ikke skulle hatt, dette vil det muligens eller ganske sikkert komme et krav på.

Hvordan skulle jeg vite det? Saksbehandler skulle ordne forlengelse av AAP etter at avslaget på ufør kom, og når meldekortene kommer hver 14. dag så har det aldri slått meg et sekund at dette ikke var penger jeg skulle ha.

"Vil arbeidsavklaringspengene opphøre med øyeblikkelig virkning, uansett utfall", dette er et utdrag fra brevet jeg mottok i går, og forklarer at pengene skulle vært stoppet uansett utfall på uføresøknanden jeg fikk svar på i mai, noe det altså ikke gjorde.

Nå må jeg bruke tid på å bedyre min uskyld, få i gang en dialog og håpe dette kan rettes opp i på en eller annen måte. Heldigvis er det loggført en del på mitt nav, så jeg har tunge bevis på det ikke var noen grunn for meg å tenke og tro noe annet enn at dette var penger jeg skulle ha. 

Lufta har liksom gått ut av meg nå, men jeg kjenner meg selv så alt for godt, tar ikke denne etaten ansvar for egne feil og dette blir ordnet på best mulig måte, ja da blir jeg nødt å gå til sak! Jeg vil tro det er mange andre også som rammes av at nav ikke gjør sin jobb, og jeg er ikke redd for å dra dette inn i medias sitt søkelys. Nok er nok!

Jeg skal klare meg, men tenk på de som ikke har støtte fra andre, som står alene og syke i et nav-system som kan feile og legger belastningen over på bruker? Det kan jo i verste fall ødelegge folk helt. Om ord kunne beskrive hvor forbannet jeg er nå. Noen skal stå opp for feil som har blitt gjort, og det er ikke meg.

Veronica

 

#fibromyalgi1 #fibromyalgi #nav 

 

 

911, i have a mix master emergency!

Grum gubben ransaket kjøkkenet i går kveld, jeg kunne høre det på slamringen av skapdører at han var på jakt etter noe godt, og siden jeg vet hvor godsakene er her i huset, og fordi jeg er glad i kjøkkenet mitt, så jeg meg nødt til å gi han sukker før det gikk galt. Før jeg rakk å putte noe i munnen på han hørte jeg han mumle at det hadde vært godt med Dronning Maud.

Av ren snillhet og for å glede sugardaddy, hentet jeg rennefart og satte i gang med å mekke desserten Dronning Maud, en typisk dessert her på Haugalandet i alle fall, da opphavet er fra Haugesund. Det er enkelt og lage og siden jeg har laget det i søkk og kav var dette en kvikk fix. Når Frk. Spontanius Ikke-Så Lurius, setter i gang med lettere overtenning på kjøkkenet, ja da er det jo i utgangspunktet dømt til å gå galt. 

Frk. Spontanius Ikke-Så Lurius

 

Første feil, mens egg og sukker alt var i gang til å bli eggedosis i kenwood'en, fant jeg ut at det var litt skralt med gelantin, det var men ikke helt nok, men la gå! Nå var jeg jo alt i gang. Så mens gelantin lå til bløt og eggedosis var under produksjon, kunne jeg sette i gang med å piske kremfløte og derfor nappet jeg fram mix masteren, den gamle sliteren. 

Nå hater jeg å søle, derfor satte jeg skåla ned i den dype vasken for å piske krem der, det pleier alltid å sprute kremfløte dråper hit og dit, så la meg spare meg for oppvask, så smart at det lukter svidd av meg.

Jaggu sa jeg smør, da jeg kastet blikket vekk to sekunder for å se hvordan det gikk med eggedosisen, tippet jeg vispene litt i bollen og kremsprut ble det. Høh! jaja, måtte skvette litt denne gangen også, føre var og alt. Kremen er ferdig, bollen med mix masteren fremdeles oppi blir satt på kjøkkenbenken, tørket opp sølet, smeltet gelantinen og nå skulle dette blandes, alt sammen. 

Da måtte jo Frk Spontanius Ikke-Så Lurius, trykke inn speed knappen på den gamle sliteren, en slags ufrivillig og ikke ment bevegelse, så om jeg ikke har sprayet kjøkkenet med krem før...

Du vet det er kattastrofe når du vasker krem av paprikaplanten din.

Jeg håper gubben blir fornøyd med innsatsen, for den skal det ikke stå på, så får det bare være at det ikke er helt sikkert at Dronning maud'en stivner helt optimalt, men shit au! Smaken er der :)

Kofferten er åpen

Når du starter ukens første innlegg med snurrebasser og pumping?! Helt seriøst, jeg trenger kaffe og da mener jeg masse kaffe!

Hjelp som dagene flyr av sted, det  minner meg om en gammel snurrebass (ikke tissefant), men en sånn som gikk fortere og fortere jo mer du pumpet på toppen...sukk! Dette høres helt feil ut, i alle fall i mine ører da kofferten her alltid står åpen, men til poenget, året føles som en snurrebass! Det begynner sakte og spinnere raskere og raskere og svisjh, så var det over. 

Stod opp til denne utsikten i dag <3 

 

I går lagde jeg meg en god dag, med hjelp av gubben og frøkna. Vi kokte krabbe, noe vi har gjort mange ganger, men vi blir like fasinerte hver gang over at havet er et fantastisk matfat. Krabben var god og magen ble mett. Frøkna ville ha et annet type "skalldyr" da hun ikke er kjempe glad i krabbe, hun ville ha egg, speilegg. 

Nommenom! Lenge siden vi har spist krabbe, og denne var god <3 Av en eller annen grunn så begynner jeg å klø litt på fingrene når jeg renser krabbe, lurt på om det skyldes saltet? Men det sier seg jo selv, vi snakker om krabbe(klør)...

 

Dette strikke prosjektet mitt kunne fort endt opp i et slags ragnarokk, men det har skjedd noe med meg på mine gamle dager, jeg har blitt mer tålmodig og gir meg ikke så lett. Når du gjøre en tabbe og må rekke opp, så ser det mørkt ut for min del, og i går måtte det rekkes opp, spørsmålet var bare om hele sjiten måtte rekkes opp eller om jeg klarte å berge deler av det. og det klarte jeg. OH lykke! Og ikke nok med det, jeg fant min egen måte å løse oppgaven på og brukte rundpinne istedenfor en dunge med strikkepinner, hele prosjektet lignet et pinnsvin som hadde vært i en garn-ulykke. En tøffel ferdig strikket, begynner på den andre i dag, og om det ikke skje noe rabalder eller uforutsette strikkeproblemer, bør første paret være ferdig i midten av uka, og resultatet vil avgjøre om det blir første og siste.

Fikk ikke bakt i går, det ble en for stor oppgave å begynne med, så jeg krysser fingrene for at det går i dag, er meningen i alle fall. Å stå med kjevle og takke, mel-fokk over halve kjøkkenet er ikke ideelt når rygger ypper. Den er ikke dirkete vond, men stram og sår, litt som gangsperre og jeg hvor det ville endt om jeg skulle lekt bakstedronning. Har ligget mange ganger på benken fordi jeg har brukt superkreftene mine, ikke veldig smart. 

Hvordan ble søndagen din? Fikk du laget deg en god dag? Eller kanskje noen andre laget en god dag for deg? Håper det. 

 

Veronica

 

#fibromyalgi1 #fibromyalgi #kronisksyk #krabbe #soloppgang 

 

Lage meg en god dag

Vil jeg ha en god dag så er det stor sjanse for at jeg må engasjere meg litt selv. Det hjelper selvfølgelig veldig at jeg står opp på rett ben, og at det ligger litt til rette for at jeg kan gnage meg gjennom dagen uten å være ille plaget.

Det kan være lett å gi andre gode råd og om oppmuntrende ord, men hvor god er du på å følge dine egne råd, og si gode ord til deg selv? Jeg kan jobbe litt med det, å sørge for at mine gode ord og råd er noe jeg unner meg selv også.

Liker teksten på denne koppen, den snakker rett inn til mitt bankene heksehjerte <3

Ha en god dag! Jeg skriver det og sier det ofte, til andre, eller lag en god dag. Lag en god dag er mer virkelig føler jeg, for stort sett så må vi forme dagen litt selv, klart enkelt er det ikke alltid, kanskje spesielt for de av oss som sliter med kronisk sykdom. Våkner du med en Fibromyalgi som ber deg kysse deg der sola ikke skinner, så er det en ekstra stor utfordring å tenke at i dag, ja i dag skal jeg lage en god dag. 

I natt sovnet jeg skikkelig sent, våknet av et bjeff fra Timmi og da var det kjørt for min del, bare å stå opp. Det er ikke sjans at jeg klare å trykke ut noen timer til med søvn når  jeg først har våkna, men utpå dagen så er jeg nok klar for stabilt sideleie på benken. Men, jeg skal prøve å lage en god dag, til tross for at deler av strikke tøfler prosjektet mitt har gått litt på tverke. Før denne dagen er omme skal jeg ha rekket opp og begynt på ny, og jeg skal droppe å strikke med 5 pinner og bruke rundpinne istedenfor, må jo gå det?! 

Er det ikke bra at det er rom for å feile? så lenge man ordner opp og lærer av det? Kanskje noe å ta med seg. Alt trenger ikke å gå på første forsøk, du trodde kanskje du visste noe men tok feil, du sa noe du ikke skulle si eller gjorde noe du ikke skulle gjort. Det er greit, om man bare innser det og retter det opp. Det er ikke mye som irriterer meg mer enn mennesker som åpenbart har gjort feil, og velger å dekke over og bortforklare til de står opp til bryna i løgner de ikke burde tro på selv engang, og enda til fornærmer intelligensen min ved å tro at jeg tror?! Jeg har hatt en sjef som oppførte seg slik, noe som er en annen historie. 

Skal gjøre noe i dag som også fort kan gå galt, for i kjøleskapet står en deig og venter på å blir til Nordlandskaker eller tykklefser, det finnes mange navn på herligheten. Tror det skal gå bra :) Det kommer nok en rapport her på bloggen, men eller uten bannskap. 

Sola har valgt å hilse på her i dag, men det blåser enda godt og det har det gjort hele helgen. Får se om det er nok energi til å tusle seg en tur, men jeg har en anelse om at det skofter litt på den, om jeg skal være bakstekjerring i dag. Sol er godt uansett, det tunge skylaget kan jo gjøre folk værsyke og deppa. 

Frem til neste innlegg, så ber jeg deg lage en god søndag <3 Håper forutsetningene dine er der i alle fall :) Plutselig tilbake ;)

Veronica

 

#fibromyalgi1 

Helgen krabber seg forbi

Hvorfor jeg blogger? Fordi det finnes så mange fine mennesker der ute, alle med en historie, kunnskap, gode råd og støtte. Gleder meg til å lese mange flere innlegg, skrive selv, og dele erfaringer.

I går var denne bloggen en måned gammel og på denne måneden har jeg fått innblikk i livene til flere her inne, fått gode råd og masse fin støtte. Bloggere er så mye mer enn rosa ballonger, sminke, mote og interiør, for de som tror blogg bare dreier seg om det, og misforstå meg rett, jeg liker disse bloggene også. 

Jeg liker mennesker, det er så mange historier der ute, og alle er helt unike, gleder meg til fortsettelsen. 

Et tips, til deg som liker å skrive. Skriv et julebrev <3 Det er kjekt med sms, snap og mail, men hvor herlig er det ikke å få et godt gammeldags brev i posten? Og er du heldig så får du svar også :)

Våknet i dag til ulende vind, det er en forblåst helg men det går greit. Gubben og jeg fikk sjekket krabbeteiner, kjøpt noen lister som mangler rundt en døråpning og jeg har laget meg arbeid til i morgen, har laget deig til nordlanskaker/lefser. Har ikke laget disse alene før, sist var sammen med farmor for sikkert over 30 år siden, så ønsk meg lykke til. Fikk god fart på strikkepinnene tidligere i dag, men kjenner på fingrer og skuldrer at det er smart å ta det passe omganger, men det ser ut til at det kan gå bra dette stikke tøfler prosjektet. 

 

Alltid spennende å trekke teiner, se om det er fangst. 

Var meningen å koke krabber i dag men vi ble så stinne etter grøt, pluss at jeg sluknet på benken, mulig vi får koke dem i morgen heller. Tror faktisk jeg skal ta meg en tur ned til sjøen og sjekke forholdene, se at båten ligger trygt og sjekke om det er kommet flere krabber i teina. 

Håper du har hatt en god lørdag :)

Veronica

 

#fibromyalgi1

 

Gammel dåse

Elsker gamle ting med sjel og historie, og på gjenbruksløa ikke langt fra her jeg bor, dukker det stadig opp små skatter som jeg tar med meg hjem.

Det ble en tur innom gjenbruksløa i dag, og jeg fant to ting jeg bare måtte ha. 

 

En gammel boks, eller dåse på dansk,  som har inneholdt sukkertøy. Nå er jo gubben Dansk statsborger selv om han har levd hele livet i Norge, så var vel derfor jeg følte at denne skulle bli med meg hjem. Tror den er ganske gammel, men har ikke rukket å finne ut hvor gammel den er. Noen som kan noe om den, så tar jeg imot informasjon. 

 

Siden jeg har planer om å vinne 855 millioner senere i kveld, måtte jeg jo selvsagt ha pengeskrin. Brukt på 80-tallet i følge en lapp som henger på, helt og pent og intakt. Måtte ha det, det ropte liksom etter meg :) 

 

Joda, jeg fikk masker på pinnene og er så smått i gang med det som skal bli tøfler. Enn så lenge er det bare rett og vrang i 37 omganger, det skal jeg får til. 

Jeg sjekket krabbeteinene som ligger ved kaien og i dag var det syv krabber der, tror jeg skal få dem i samle-teinen til i morgen, ellers er det fare for rømning. Satser på å fyre i gang krabbekokeren i morgen <3 Krabbe er bare så godt! 

Er det bare meg eller er folk litt stille på bloggen i dag? Mulig det tar seg opp til kvelden. Nå må jeg stikke å score noen husmor-poeng, gubben er hjemme om en times tid, og når han jobber for to så er det bare rett og rimelig at jeg har mat på bordet og ny kaffe på kannen. 

Veronica

 

#gjenbruk #gammeldåse #kromannshjemmelavedebolscher #kongfrederik #danmark #pengeskrin #strikketøfler #fibromyalgi1

 

Kjede meg, jeg?

Nå er jeg klar for dagen, lettere krigsmaling på, og om jeg bare finner klær å trekke på meg så kan jeg faktisk gå ut blant folk også.

Skrotten ferdig trøtna i badekaret, en halv kanne kaffe om bord, har fått litt krigs-malig på og et innlegg til Eiheks sin utfordring er klort ned, blogging mot mobbing. 

Jeg kunne byttet adresse til badekarveien 100. Elsker å bade :)

 

Det er fredag! Jeg tyvstartet helgen i går og klarte å kneppe igjen både øyne og ben helt til 09.55 i dag, det med knepte ben dreide seg om en full blære og ikke noe annet. Det er en grå og fuktig dag ute, men det gjør ikke noe, jeg har store planer om å sysle innomhus i dag, sett vekk fra en snar tur på butikken og siden jeg da også passerer gjenbrusksløa som åpner klokken 14.00 i dag, ja så kan det hende at jeg stikker innom og ser etter skatter. 

Ei som sa til meg en gang at hun hadde kjedet seg i hjel om hun måtte gå hjemme og ikke kunne jobbe, vel, henne om det. Vi er ulike, hadde jeg fungert i ordinært arbeid så hadde jeg vært på jobb jeg også, men kjede meg hjemme? Nei det hører til sjeldenhetene, og det er i alle fall ikke fordi jeg ikke har noe å finne på.

Spennklar til å fyre i gang disse pinnene. Advarer mot ukvemsord på bloggen om dette ikke går som planlagt.

 

Planer om å strikke tøfler, snublet jo over en oppskrift selv jeg må klare å forstå, pinner og garn ligger klart. Jeg fikk en super hemmelig oppskrift på nordlandskaker, har hatt lyst å lage det i mange år, men først nå stoler jeg på at oppskriften er verdt å prøve, og med tanke på at det nærmer seg julemåneden, kan det være greit å vaske der du først ikke tenker at det trengs.

- Vifta over steketoppen

- Kjøleskapet, og der finner du sikker en gammel kaviar, glass med rødbeter fra nitten pil og bue, så kast i samme slengen. 

- Rydd og tøm klesskap for sommertøy. Garderobe i gangen har muligens skotøy og jakker som ikke blir brukt igjen før til våren? 

- Hvordan ser ovnen ut? stekeplater og rist? Trenger den en vask før du starter med julebaksten?

- Skap og skuffe hvor du har avfall, fort gjort for matrester å gjemme seg litt, renninger av kaffe, saus og annet kliss, optimalt å ta den skrubben nå, sånn skikkelig. 

- Dra frem salongen og se hva som bor under den? Men for all del, stå klar med støvsugeren!! Vet aldri hva som kan komme imot deg. 

Jeg kan holde på til du spyr :) Arbeidsledig blir jeg aldri, det er alltid noe å finne på eller gjøre. 

Håper du får en god fredag, eller lag en god fredag, vi må som regel ordne oss sjøl ;)

 

Veronica

 

#fibromyalgi1 

 

 

 

 

 

Si fra!

Når rektor gir anmerkning til elever som bryr seg, til elever som har forstått MOT, ja da er det noe som er forferdelig galt.

Hva er mobbing? 

Mobbing for meg er når en person opplever gjentatte hendelser, fra samme person eller gruppe, som oppleves vondt og vanskelig.

Hvor skjer mobbing? Hvem blir mobbet og hvorfor?

Mobbing skjer over alt, det kan være på skole, jobb, hjemme, i organiserte aktiviteter, over nettet, til og med i dyreverden. Det er ingen fasit på hvem som blir mobbet, mobbing kan ramme hvem som helst, og grunnene til mobbing er mulig like mange som de er dumme. 

Å skrive et blogginnlegg om temaet mobbing kan gjerne være med på å sette et fokus på problemet, men det viktigste er alltid å gjøre noe med det og ta ansvar, det begynner med deg og meg. 

 

Det er din fordømte plikt å si fra om du oppdager at mobbing pågår, ikke snu deg og lat som du er luft. 

 

Group Bullying Teen
Licensed from: Creatista / yayimages.com


 

 

Noe som gjør meg eitrende forbannet er enkelte rektorer som går rundt med hevet og hode og nærmest blånekter for at skolen de leder har et mobbeproblem, hvem faen tror de at de er? 

Når det er viktigere for en rektor at skolen fremstår som problemfri og mobbefri, gjemmer seg bak tiltak som MOT og prater varmt om nulltoleranse? Istedenfor å gripe tak i store og små problemer og vise at jeg leder en skole hvor vi ser og hører elevene våre. Nei da, rektor møter foreldre som i årevis har forsøkt å trenge gjennom, men de går fra rektors kontor meg problemet i hendene, uten forståelse eller hjelp. 

Hva om det går for langt, rektor? Hva om en av dine elever har blitt oversett så lenge at det er nok? Vi har historier om det, barn og unge som tar sitt eget liv, hva da?

Hørte nylig om et tilfelle hvor 10.klassinger tok ansvar for en elev i 6.klasse som stadig ble pirket på av en medelev på samme alder. 10.klasse elever begynte å spørre hvordan går det med deg? og viste at de brydde seg, men nå hadde rektor fått nok! Det hadde seg slik at mobberen nå følte seg litt utenfor, han kjente vel litt på skammen tenker jeg. Rektor ber alle i 10.klasse om å slutte å ta kontakt med gutten som ble pirket på, ellers ville det vanke anmerkninger. 

Rektor vil gi anmerkning til elever som bryr seg? Elevene som går siste året på grunnskolen, som ikke har råd til masse anmerkninger før det søkes på videregående. Var dette det beste rektor klarte å komme med? bruke makten sin for å løse et problem, et problem han burde tatt tak i for lengst selv. 

Nå er dette en skole i nabokommunen, jeg har hørt så masse om den fra tidligere elever, foreldre, venner og bekjente at det er hårreisende, og for meg er det en gåte at denne rektoren sitter som leder og med ansvar for barn og unge.

Men hvorfor gjør dere ikke noe med det da? Spør jeg. Vi kommer ingen vei, er svaret jeg får. 

Vel, jeg liker ikke den holdningen fra en rektor, eller fra noen. Jeg eier ikke problemet, jeg har ikke noen elev ved denne skolen, men jeg kjenner mange som har hatt eller har tilknytning. Så hva kan jeg gjøre? Når foreldre og andre ikke har fått gehør? Vel, jeg kan tipse MOT leder, jeg kan sende mail til skolesjefen i kommunen, media er også en fin plattform til å skape nok uro, for min opplevelse fra tidligere erfaringer gjennom jobb i media er at de står ikke så støtt, disse "tøffingene" når det begynner å blåse rundt ørene på dem, og ikke noe er verre enn å bli avslørt foran alle og enhver. 

Det går alltid an å gjøre noe, det er enklere enn man tror, det gjelder bare å bruke stemmen, si fra.

 

Veronica

 

#bloggingmotmobbing #mobbing #motmobbing #mot #nulltoleranse 

 

Jeg fikk vingene mine

Ser de fem søstrene Kardashian fikk låne englevinger fra Victoria Secret til Halloween, men jeg har nå omsider fått tak i mine egne!

Dagen i dag har jeg kommet meg gjennom på ren stålvilje og vissheten om at det er skolefri for frøkna, vi har med andre ord tatt helg allerede. 

Du kjenner kanskje igjen dette problemet? Det er kveld, men det er enda en stund til du skal legge deg, ja du har god tid til å gjøre forskjellige ting. Så skjer det utrolige, du har ikke rukket å snu deg før klokka er legge tid, og akkurat slik hadde jeg det i går. Når jeg omsider var på vei til å ta meg et kjapt bad, kom hunden Timmi inn fra kveldens tissetur og han hadde tatt badet sitt i noens avføring ute! 

Forbaskede bikkjekrek! Men, det var ikke annet å gjøre enn å ta Timmi med seg og gi han en real dusj, tørke og stusse luggen hans litt, og der forsvant fort en halvtime. Nå skal jeg ikke gå i detaljene men det ble sent før hodet traff puta, men det var ikke meningen at jeg skulle få sove, nå måtte Mia ut, hund nummer to, og mens hun gjorde sitt kom jeg også på at bilen min ikke stod og ladet. 

Det ble natta til slutt, og enda raskere ble det morgen. Kaffe, stell, få opp frøkna, mer kaffe, lufte hunder, purre på frøkna, sjekke Facebook, purre på frøkna, mer kaffe, purre...nei der var hun oppe. 

Avleverte frøkna på skolen og rullet inn til byen for kaffe-treff og venninneprat. Hun finner seg nye klær, jeg tenker på julepynt! I går oppdaget jeg noen fine vinger som skal henge på juletreet, og rimelige var dem også, men nautet meg tenkte at det var lenge til jul og at det var noe å raske med seg en annen dag, den dagen var i dag. Av sted til butikken for å finne ut at der hadde dem ikke funnet frem all julepynten, jeg måtte da til andre siden av byen, der jeg var i går. Bestemte meg på nytt for å raske dem med meg en annen dag, men det ble i dag, jeg måtte bare! 

Måtte ha det de hadde av skøyter også. Det grønne under er gardinene jeg har kjøpt til stua, det blir en grønn, hvit og glitrende jul her i år. 

 

Rakk en kjapp tur innom på vei for å hente frøkna, og det må ha sett rart ut når jeg rensket stativet for vinger, og skøyter faktisk. Samlebåndet glitret og jeg glitret, da jeg forlot butikken.

Frøkna skulle til legen etter skolen, der blir det selvsagt venting. Så ville hun ha kebabpizza, ble venting på den også. Det er lenge siden det har vært så godt å komme hjem som i dag, og min første tanke var at i morgen skal jeg sove lenge og muligens bare bli hjemme. Øya i kryss og bena høyt, men fikk ikke sove, så jeg dilla litt rundt, klorte på mobilen, gløtta på tv, og endelig ble øyelokka tunge og zzzZZZZ RING!!! Gubben ringte, kunne melde  sin ankomst hjem og 15 minutter, snartur innom før han måtte tilbake på en jobb. 

Opp og hopp og svi av en Grandiosa, og det ble en snartur innom på gubben, før han fordufta igjen som dugg for solen. Nå er jeg våken igjen, eller det vil si lyset er på men ingen er hjemme. Sovner jeg nå så blir det natta innen jeg våkner og da blir jeg liggende med klinkekule øyne, da passer det jo fint å bruke deler av kvelden her inne, lese noen innlegg og harke opp noe selv ;)

Har du hatt en god torsdag og begynnelse av november? 

 

Veronica

Takk for støtten

Siste del av Oktober er på vei til å brenne ut, små barn legger seg med sukkerkick og noen voksne med rødvinstenner. Selv har jeg plyndra snopeskåla, og skal pusse gommene ekstra godt før jeg knuser trynet i puta og lader opp til November.

Har du hatt en fin siste oktober-kveld? Min har vært stille og rolig, hadde meg en kattekvil sammen med monsen på benken og det gjorde underverker, følte meg litt tappet for krefter. Katter er gode skapninger, sære men de fatter liksom lynnet ditt. 

Vi var trøtte begge to, Joey var ikke helt moden for noen selfie, i alle fall ikke når matmor ser ut som en hund.

Nå skal jeg bare klargjøre litt til dagen i morgen, henge opp klær og ta meg et bad før det er natta. Planen er å treffe en venninne i morgen, prate om løst og fast over noen kopper kaffe, og handle litt. Fant noe i dag som jeg bare MÅ ha, og jeg snublet over en strikke oppskrift som selv jeg må kunne klare :) Må bare slå kloa i garn og pinner i rett størrelse. 

Må få takke alle dere som har kommet med støtte og gode råd de siste dagene, dere ve hvem dere er. Setter enorm pris på det <3 Ser også at det er mange i lignede situasjoner, noen har spørsmål og andre har svar, og selv om det er trist at vi skal slite med helsa så er det trøst i at jeg ikke er alene om å ha det slik jeg har det.

Jeg sier takk for følget i Oktober og sier hei og hallo November, og alt denne nye ubrukte måneden har med seg, blir spennende å se hva den serverer. 

 

Veronica

 

#fibromyalfi1

Sol og paraplydrink, takk!

Kan vi ikke alle bli enige om at sydentur er noe alle bør få på blå resept? Hadde ikke vært feil å skremt livskitten utav en og annen tyrker med å kle av seg og flashe en vinterbleik kropp! Det er jo Halloween.

Hva tenker du på nå? Facebook spør hver dag, og etter at jeg fikk en snap fra min kjære stemor så tenkte jeg, DER SKULLE JEG HA VÆRT NÅ! 

kose seg i bassenget, aaah, det hadde vært noe det.

 

Min kjære pappa som er en light utgave av Dag Otto Lauritzen, og min stemor har leilighet i Alanya, hvor de i skrivende stund nyter 30 varmegrader, 24 grader varmer enn det jeg har her. Stemora mi har også fibromyalgi og sier hun ikke har vært så bra som hun er nå på lenge, og det tror jeg på. Hun lukter vel brent bacon nå. Jeg stemmer for sydentur på blå resept!

Barnet i meg elsker snø og jeg klarer ikke gi slipp på den barnslige gleden som brer seg i hele meg, synet av snøkjerringer som daler tett i tett ned fra en mørk himmel, jeg elsker det. Om jeg kunne fått et eneste ønske oppfylt som en julegave så var det en skikkelig hvit juletid <3 Likevel hadde en uke og to i varmen helt klart vært noe en litt sliten og tung kropp kunne behøvd nå, og rent hårmessig er jeg jo klar, leggene er enda sommerfriserte! 

Snakker om sola, nå skinner det opp ute og det kan det bare gi balla i å gjøre! Eneste som skjer er at jeg ser støv jeg ikke har sett på noen dager og så er vaskefilla i sving. Mørketid har sine fordeler fro ei med støv på hjernen. 

 

Det er dagen for knask eller knep, så jeg gjorde et knep og kjøpte masse billig snop og blir værende hjemme og dytter ned i halshullet til det ikke går mer! Frivillig tvangsforing. Vi bor langt ute i hutaheiti så her bli vi ikke nedrent av spøkelser og andre skrømt, ikke at det hadde gjort noe da, men godsakene får jeg ha i fred. Lurer på om jeg skal skremme gubben i kveld? Men han blir jo ikke skremt av et hvitt vesen som rasler med lenker han, blir vel heller yr :) :) :)

Har du planer for Halloween? Markerer du dagen eller avskyr du denne trenden som har kommet for å bli? Er du lettskremt?

 

Veronica

#fibromyalgi1 #halloween #alanya

 

 

 

 

 

Oppdatering etter dagens møte

Det skjer hver eneste gang, disse nav-møtene suger meg tom for energi, energi jeg ikke har. Ikke fordi de er så vanskelige å delta på, men fordi alt blir så ekte, og det er livet mitt det dreier seg om, hvordan jeg skal ha det.

En liten oppdatering etter møtet jeg hadde med nav i dag, og takk til alle dere som kommer med råd og gode ønsker, det varmer <3

Updated Stamp Shows Improvement Upgrading And Updating
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

Nå fikk jeg altså hilst på saksbehandler som jeg har hatt over lang tid, og han passer til stemmen jeg har hørt over telefonen flere ganger. Han virket rolig og forståelsesfull, en god egenskap i det yrket tenker jeg. 

Nå ha det blitt gjort to forsøk på å forlenge AAP (arbeidsavklaringspenger) uten å lykkes med det, og det bunner i at jeg har max'et  perioden og egentlig er avklart. Jeg fikk to valg på bordet, det ene er å klage på siste avslaget, det vil ta tid og det ender sannsynligvis opp med et nytt avslag. Det andre jeg kan gjøre er å søke ufør, da blir jeg helt uten ytelser i perioden det tar å få svar på den, 5-8 måneder har jeg forstått. Jeg gikk for å søke ufør, da jeg ikke orker å henge i løse lufta mer, og vente på en avgjørelse om forlenget AAP, jeg føler jeg allerede har kastet vekk tid på det. 

Det skal jobbes litt med saken fra nav sin side, sannsynligvis vil det bli søkt om 70% ufør, og det er jeg ok med. Det skal være mulig, om jeg finner rett arbeid å klare 1,5 arbeidsdager i uka, og på sikt kan det søkes om mer ufør eller om formen blir bedre så kan jeg øke arbeidsmengden. 

Det kjipeste er jo å stå uten egen økonomi, men det går vel det også, men bare fordi gubben jobber og står på. Kan vel kalle han for min sugardaddy nå?

Mulig det høres latterlig ut, men det er bedre å gå uten noe, enn å vente på kanskje å få noe. Kjenner jeg er mektig trøtt og lei av AAP og hele prosessen det er å bli avklart, det tar på mentalt og det er tungt når en allerede er den lykkelige eier av en syk og utmattet kropp. 

Nå skal jeg bruke tiden på å være kreativ, jeg har sagt at jeg skal skrive en barnebok og jeg gir meg ikke før den er ferdig og mellom to permer, en skikkelig bok med illustrasjoner.

Veronica

Krangle-dag

Noen dager står i kald sirup, som å leve i sakte-tv. Men det er bare å bite gommene sammen og krangle litt med seg selv og få ting gjort!

Lyset er på men ingen hjemme. Det er den korteste måten å beskrive dagen min på, en klar tanke og den forsvinner som en fis i vinden. Har klart å klore ned noe på en huskeliste, og trøster meg med at det er vel ingen av oss her i hula som dør om jeg har glemt noe. 

Kroppen er i "gidder ikke" modus, alt jeg gjør i dag har først begynt med lange innvendige diskusjoner, før det blir fattet en avgjørelse om eksempel henge opp klær til tørk, dra til butikken, ja du fatter mønsteret. Det er slik det må være å føle seg så tafatt det går latmakk i meg, men jeg er ikke lat, jeg er bare energitom. 

Two young woman fighting
Licensed from: vladacanon / yayimages.com


Noen dager må jeg bare ta kvelertak på meg selv om noe skal bli gjort.

 

Skulle vært en lader til meg også, bare plugga meg til stikket og venta et par timer, eller enda bedre, hurtiglading! Nå finnes det jo ikke (enda) så jeg får ta disse småkampene med meg selv og prioritere det som må gjøres og det som gagner meg best. Katta har skjønt det i alle fall, hun har slengt katteskinnet på gulvet og lader opp til musejakt, akkurat som gubben på en god kveld.

Uken ble plutselig fylt opp med gjøremål også, fort gjort! NAV vil ha meg til møte i morgen, i egen person til og med. Det blir første gang på to år eller noe sånt, at jeg får møte saksbehandler i person. Det finnes ingen gode vibber eller forhåpninger for møtet, jeg har allerede fått avslag på forlenget AAP, så i teorien skal jeg, dame på 41 år, søke ufør og ikke ha noen personlig inntekt frem til den er ferdig behandler om 5-8 mnd. YEY! Men, møtet er ikke overstått enda så jeg får bare se om det dukker opp noe uventet og spennende.

Torsdag skal jeg treffe venninna mi i "fibroklubben for to" Og etterpå kjøre frøkna til et legebesøk, så tar vi helg for frøkna har fri fra skolen på fredag, det gledes! En dag mindre å tenke på klokke og alarm, jeg kan være så døgnvill jeg bare vil. (små gleder si)

Ellers håper jeg på å finne igjen min indre baker som har vært fraværende litt for lenge nå. Fikk en oppskrift fra ei på Snapchat, på Nordlandkaker, den oppskriften var til og med hemmelig familieoppskrift på 100 år, så den deler jeg ikke. Tenk så snill dame da, dele den med meg <3

Har masse kjente og flere ukjente på Snappen, det er fra tiden i lokalradio at det ble lagt til så mange, legger til deg og om du vil :)

rona1605  så finner du meg.

Må stikke nå, har ærend å gjøre. Lag deg en god dag <3

 

Veronica

Bør det komme en ny lov?

Vi lærer barna våre nettvett og styre unna fremmede, men likevel er det foreldre som deler så og si alt på bloggen, Snapchat og Instagram, og noen tjener penger på disse innleggene. Er barnas sikkerhet glemt til fordel for inntekt eller egne behov?

Det diskuteres litt mellom større bloggere, er det greit å bruke barn i medier for å tjene penger på reklame og få spons?

Jeg ser ikke problemet med at det reklameres for barneutstyr eller en babyshower pimpa av en eller annen bedrift, så lenge man ikke utleverer barnet på en gjenkjennelig måte, men jeg ser et annet problem og det er mye skumlere enn å lese et betalt innlegg, innlegg som er merket med reklame.

Men når barn blir lagt ut med bilder i alle slags situasjoner hjemme, på vei til barnehagen, på ferier, på trening, og i tillegg vet man barnets fulle navn, vi leser om rutinene, hva de liker eller ikke, og når hvem som helst kan finne en adresse uten å være rakettforsker, da mener jeg at man utsetter barnet sitt for fare.

Baby working
Licensed from: linus / yayimages.com


Hva om barna fikk dele sine egne foreldre på nettet? 

 

Hva er det første vi lærer barna våre når de skal ut i verden eller på internett på egenhånd? Du skal ikke snakke med fremmede, ta imot noe eller bli med andre du ikke kjenner, gi beskjed hvor du er. På nettet skal du ikke dele adressen din, ditt hele navn, eller gå i samtaler med hvem som helst, for hvem vet om det er Lisa på 13 år eller Gunnar på 46?

Hva da når mer eller mindre hele livet til barnet er delt ut til hele verden? Når lesere vet detaljer? 

La meg snu litt på situasjonen. Hva om fem åringen fikk lov å dele akkurat det han eller hun ville om sine foreldre? Bilder, hva de gjør på og hva de har sagt. Hvor mange foreldre hadde følt seg trygge da? 

Et bilde av mamma og pappa, tatt klokka 06.30 og i dag er det søndag. Pappa våkner aldri før langt på dag og det lukter rart av ånden hans, tror det er øl eller noe sånt. Mamma sa jeg fikk klare meg selv, det var for tidlig, jeg kunne spise chips fra i går kveld som står på stuebordet og se på tv. Jeg synes det er kjedelig når mamma og pappa ikke står opp. Dessuten ble mamma kjempe sint fordi jeg tok bilde, hun sa at hun ikke var insta-vennlig. 

Nå vil vel noen si at voksne tross alt har filter, ja det har de så absolutt og bokstavelig talt, men ikke nok til å skåne sine egne unger fra en verden som ikke alltid er så snill og god, eller la barna har rett på et privatliv. Kanskje det bør komme en lov, om at barn skal samtykke i at bilder eller annen informasjon om deres identitet blir delt? At det settes en aldersgrense på la oss si 12 år? Det er vel da de har rett å bli hørt i saker som omhandler samlivsbrudd mellom foreldre.

Det bør komme klare retningslinjer for hva som er greit og hva som er ugreit, for det er ikke godt nok at det blåser opp til en diskusjon mellom bloggere og foreldre, eller andre aktører som sprer informasjon om egne barn på nettet.

 

Gi meg en hvit kropps-trikot og jeg hadde vært klar

Det er dagen før små monster og spøkelser kommer løpende på dørene, mens de på inn og ut pust roper, KNASK ELLER KNEP! De kunne spart stemmen ved å rope KNASK, for knep er det ingen av dem som har pønsket ut (amatører)

Der er dagen før knask eller knep, eller Hallo vin som er en annen morsom variant, uansett så skal jeg ikke ut på noe knep i år, men jeg vet akkurat hva jeg kunne kledd meg ut som, og det ville ikke krevd så mye rent antrekksmessig heller. En tettsittende hvit kropps-trikot og jeg hadde sett ut som Michelin mannen!

Du skjønner tegningen? Kunne ha endret teksten på det blå båndet til Michelin dronninga.

 

Jeg spøker (og det er lov i disse dager) med kroppen min, jeg vet at i enkelte øyner og målestokk, så er jeg ikke kvalifisert til Victoria Angels catwalk, men så er det heller ikke mange som er det. For meg var vekt er større problem da jeg var yngre. 15 år gammel var jeg 1,72 m høy og veide 61 kg og jeg hadde en godt trent kropp, men følte meg tykk. Det ble ikke et problem for meg, men tanken var der hele tiden, fordi jeg var tidlig utviklet og alltid var større en de aller fleste andre jenter på min egen alder. 

Før jeg rakk å bli 16 år ble jeg mamma, og da endrer kroppen seg enda mer, så jeg fikk akkurat utviklet meg til voksen før jeg utviklet meg videre med mage, strekkmerker, ammebryster og ja, alt som følger med. Derfra og ut var det om å gjøre å komme ned i vekt, og med to svangerskap til innen gode fem år, så ble det mye opp og ned. I tillegg hjalp det vel ikke at medier spydde ut bilder på den tiden av mildt sagt anorektiske modeller, eneste som skulle være stort på 90-2000 tallet var brystene.

Nå er vekta mi stabilt tung, mye mer enn de 61 kiloene, men jeg bryr meg ikke. Klart jeg har jo en grense på hvor stor jeg vil tillate meg å bli, så noen tiltak måtte jeg tatt om jeg este ut, men sånn jeg er i dag er greit for meg. Det er et enkelt regnestykke egentlig, når aktivitetsnivået går ned grunnet fibromyalgien, så vil vekta kunne gå opp, og det gjorde den. Klart jeg kunne spist marsvinmat og levd på en mager diett, men pokker heller om jeg skal telle kalorier. 

Om jeg kjenner at jeg kommer i modus igjen så skal jeg bevege meg mer, med flere gåturer, litt trening med egenvekt hjemme. Å trene er en av de tingene jeg tror kan hjelpe meg, da tenker jeg ikke på vekta men på helsa og bedring på den fronten. Det trenger ikke alltid være så mye, men litt er bedre enn ingenting.  

På Snapchat og Instagram følger jeg en del fine damer som fremmer kroppspositivisme, dette er damer i alle fasonger, som viser meg hele seg at det er greit å være akkurat som man er og a det er DU som avgjør hvordan du skal ha det og IKKE andre mennesker. Det er en forfriskende input å få hver dag, at vi er forskjellige og sånn er det bare og det er helt greit, for det er jo det.

Kropp er kropp! Vi kan forme den, bruke den, men aller viktigste er å ta vare på den på en sånn måte at du trives i deg selv.

 

Veronica

 

#fibromyalgi #fibromyalgi1 

 

 

 

 

Hårløse hundeballer og tips du ikke vil gå glipp av.

Jeg byr på noen av mine beste og smarteste tips, og det helt uten spons eller noe annet forstyrrende element som lønn. Dette er en gave fra meg til deg. Bildet øverst har ikke noe med tipsene å gjøre, så vet du det.

Ny uke og med litt flaks så er det nye muligheter til å få noe til eller gå på snørra, alt ettersom. Her er det en kald og kjølig mandag, men det er klarvær og da klager ikke jeg. Vet ikke om Timmi er enig, han satte seg på trappa, noe han fort oppdaget var en grusom tabbe, da de klamme hundetestiklene var nære ved å fryse fast, kunne skimte pung-dun som ble hengende igjen da han røska rumpa fort med seg og løp etter et livsfarlig løv som blåste i vinden.

Rear view of a male British bulldog standing on grass against the sky
Licensed from: moodboard / yayimages.com



Bildet er det beste YAY kunne by på når det kommer til hundetestikler, men alle skjønner at å fryse fast godteposen på trappa er et dårlig partytriks, selv for en hund.

 

Uka har startet på en smidig måte, og det gir meg dårlige vibber. Nå pleier jeg å være langt over på det positive og optimistiske siden, men så langt har det liksom godt så greit at noe må jo skje? Jeg gleder meg til å finne ut av hva det er som går på tverke først. Frøkna kom seg til skolen og jeg benyttet meg til å ta en bestemor visitt til fineste barnebarnet mitt, Luna. Det er ikke mye som slår et angrep fra vesla, når hun suger tak i meg og slafser seg fast i ansiktet mitt, en greie hun gjør med meg hver gang vi ses. 

I vår gikk vi til innkjøp av en elbil, jeg kunne ikke vært mer fornøyd men jeg ser at den tapper seg fortere når det er kaldt, men likevel så går det mer enn langt nok til at dette spetakkelet kommer seg rundt. 

Føler det er på høy tid å komme med et godt tips til deg nå, ja før det er høytid. Jula nærmer seg og da er det greit å være litt føre var, med tanke på all den gode maten som skal ned, det er nå på tide å trene mageskinnet. Det er helt kritisk at du allerede nå overspiser litt hver dag, tøye magesekken litt og litt. Det tar litt tid men om du begynner nå så er julekroppen godt forberedt på alt denne søte høytiden bringer med seg. Du vil vel ikke bli sittende der med knappene i buksa åpen fordi du ikke klarer mer? Her er jeg inne på råd nummer to, bruk bukser med strikk i livet, løs strikk! Har du fått barn og har mammaklær liggende gjemt vekk? Glimrende tidspunkt for gjenbruk, ellers kan det lønne seg å investere i en mammabukse nå. 

Overweight
Licensed from: kekanger / yayimages.com



Dette vil du unngå om du spandere på deg et par bukser med løs strikk i livet! Det er bare jul en gang i året og det er best å lage plass til den nå.

 

Og med et treningsråd og et mote-tips, helt gratis og helt uten spons, ønsker jeg deg en så god mandag som overhodet mulig.

 

Veronica

Min helt egen tidsregning

Nå skal jeg gå rundt en snau uke og si 'det klokka egentlig er', som en oppklaring på hvorfor det er lyst så tidlig, mørkt så tidlig og hvorfor jeg er trøtt nå.

Våknet uanstendig tidlig i dag, søndag og all ting, men det var ikke mer søvn i puta, og tro du meg, jeg nærmest knuste trynet i puten for å finne siste rest! Det var bare til å stå opp. Traktet kaffe, luftet Timmi, Mia hadde sneket seg ned på rommet til frøkna og var ikke moden for noen tissetur ut, og jeg skjønner henne godt for ute var det kaldt. Til informasjon så er Timmi og Mia hunder, så slipper vi noen misforståelser, om noen skulle tro det var en au pair eller noe sånt. Fyrte i ovnen og mens jeg satt foran Jøtul'en fikk jeg sola midt i fleisen, rart, sola var ikke oppe så tidlig i går? Så kommer jeg på det, klokka er jo stilt. Jeg ble liksom letta også, for da var klokke egentlig mer enn jeg trodde.

Frost. Lufta er best når den er høstkald på en klar dag.

 

Før i tida løp vi rundt og dytta på viserene for at klokka skulle bli rett, rett å rett, stort sett feila vi og klokka ble to timer feil, men i dag stiller klokkene seg selv, derfor er det lett å glemme at tiden ikke er den samme som den var i går. Nå går jeg rundt i noen dager i det som er en helt egen tidsregning, jeg tar meg i å si 'klokka er egentlig' hele tiden, gi meg ei kort uke så er jeg over det .

Gubben stod opp med et brak, noen tidsregninger bak meg og med håret på travelt. Etter en kopp kaffe var han landet og jeg så han kastet et blikk utpå fjorden, - skal vi stikke en tur utpå? foreslo jeg og det ville han. To brødskiver og et klesskift senere var vi på vei, friskt ute men veldig herlig. Nå har det vært dårlig med fisk å få i sommer, mulig den ikke gadd å bite i varmen, og jeg skjønner den godt, ble litt matlei i varmen jeg også, men i dag ble det flere fisker, noen ble mat i krabbeteinen og noen ligger i frysen og brukes til agn en annen god gang. 

Fiskelykke i sol

Se så fint! Naturen leker med fargene <3

 

Dagen i dag har så langt vært fin, og joda, "fibroen" tosker seg men er stabil, jeg vet stort sett hva jeg får og hvor grensene mine går. Skal ikke gjøre så store sprell i kveld, se på tv og gnafse litt sjokolade. 

Joey. Avslappa kose-mons. 

Kattene er som levende termometere, så snart gradene synker så kommer de inn for varme og avslapping, ellers pleier de å ha det veldig travelt ute. De som tror at katter ikke fryser tar veldig feil, kattepels isolerer ikke mot kulda. 

Veronica

#fibromyalgi1 

Ung og dermed frisk?

Du skal høre mye før ørene ramler av, det sa alltid farmor og jeg tror hadde har rett. Ørene henger på enda, men bare så vidt.

- Du er ung og har mange yrkesaktive år foran deg.

- Du får ikke ufør fordi det kan ikke vises til noen prøver og resultater som forteller at du er syk.

- Klart det er tungt å begynne å jobbe når du ikke har vært i arbeidslivet på noen år.

- Huff! Det høres ikke ut som om du har det så greit, men kan du jobbe 50% tror du?

- Nå er det ikke fibromyalgi-pasienter vi ønsker å ta inn her.

Her er et utvalg kommentarer jeg har fått fra nav og lege. Jeg skal sette dem litt i sammenheng for deg.

 

Really? Green Road Sign
Licensed from: Feverpitched / yayimages.com


Det er blitt litt for mange ganger der jeg sitter og ser spørrende med øyebryna helt opp i hårfestet, Really? Hørte du hva du selv sa nå? Er det lov?

 

* Jeg fikk beskjed fra nav like før året var omme i fjor, at det anbefaltes fra at jeg søkte 50% ufør, noe jeg gjorde. I mai kom avslaget og et sted i brevet henviser de til alderen min og mener jeg har mange yrkesaktive år foran meg. Da spør jeg, når ble alder relevant? Hva om jeg var 18 år og lam fra halsen og ned? Alder skal ikke ligge til grunn verken for avslag eller innvilgning, mener jeg. 

* Hvor ser du veien gå nå? det er saksbehandler hos nav som spør. Jeg svarer at det ikke er noe enklere å være meg nå enn før, heller verre, at jeg ikke evner å forstå hvordan jeg skal fungere i arbeidslivet og tror veien går mot ufør. - Du får ikke ufør fordi det kan ikke vises til noen prøver og resultater som forteller at du er syk, var responsen. Jeg kunne glemme å søke ufør, den ville komme tilbake med avslag og jeg ville også da stå utenfor avklaring. Da spør jeg, hvordan kan man vise via forskjellige prøver at man har fibromyalgi? Sist jeg sjekket så går ikke det.

* Målet er alltid arbeid, det lærer man fort hos nav. Jeg er innkalt på et møte, og der spør saksbehandler om jeg kan fortelle hvordan jeg har det, og jeg forklarer og det uten å smøre på, heller tvert imot, jeg har vel ofte pyntet på sannheten. Uansett så hørte jeg meg selv forklare og det hørtes ikke sprekt ut, og saksbehandler sukket dypt, konkluderte med at dette hørtes ikke bra ut, syns synd på meg som måtte ha så mye vondt men kontret fort, men kan du jobbe 50% tror du? Da spør jeg? Tror du jeg følte meg hørt og respektert etter det møtet? Ikke litt engang. Og for hver gang noen behandler meg sånn, jo mer holder jeg plagene mine for meg selv.

* Nav ville ha meg i arbeid for å avklare hvor mye jeg orket, og det var greit for meg. Etter flere måneder i en 100% stilling gav jeg en ærlig tilbakemelding på at det var tungt, jeg hadde ikke energi og jeg smertene ble verre. Jeg hadde ikke ork til noe annet enn å fullføre arbeidsdagen. - Klart det er tungt å begynne å jobbe når du ikke har vært i arbeidslivet på noen år, fikk jeg tilbake fra saksbehandler, og det er sant  nok, men det var tonen hun brukte når hun da ordene, de var nedlatende. Da spør jeg, følte jeg meg ivaretatt og forstått? Nei, jeg følte meg som en slask, ei som var lat og sutrete. 

* Etter tre avslag på henvisninger til revmatismen fikk jeg komme inn på fjerde forsøk, mest fordi jeg fikk et avslag på uføre søknad og måtte innom spesialhelsetjenesten. Vi hilste, legen og jeg før hun umiddelbart konstaterte at jeg var henvist pga. fibromyalgi, eller jeg mener å huske at hun sa myalgi, og så sa hun tydelig ifra, det er ikke fibromyalgipasienter vi ønsker å ta inn her, hun sa også senere i en kommentar at denne diagnosen hadde ingenting med revmatisk å gjøre. Da spør jeg? Følte jeg meg velkommen og ledet dette an til den gode samtalen? Nei, jeg fattet meg i korthet og hadde ikke lyst til å utdype problemene mine, jeg følte jeg like gjerne kunne lest henne et eventyr. 

 

Etter å ha vært 4,5 år i nav-systemet har jeg opplevd litt av hvert. Jeg har vel hatt fire forskjellige saksbehandlere og siden jeg har flyttet en gang i perioden har jeg altså hatt to forskjellige kommuner/fylker som har hatt meg på pulten sin. Den fjerde og siste saksbehandler har jeg vel hatt i et par år, men han har til dags dato aldri sett meg. Helt ærlig så føler jeg meg som et navn og et nummer, ikke en person, men en mappe på en pult, og det i et system hvor livet ditt ligger til dels i deres hender. Da spør jeg, skal det være slik at en etat som jobber for menneskers ve og vel ikke ser dem engang? 

files
Licensed from: gjdisplay / yayimages.com



Og jeg er ikke den enste mappen.

 

Veronica

 

#fibromyalgi #fibromyalgi1 #kronisksyk #nav #revmatisme 

 

 

Det ble for mye for meg

Hjelp til selvhjelp? Nei takk! Selvhjelp grupper på Facebook ble for mye for meg, det hjalp ikke å bli minnet om elendigheten ved at veggen ble fylt opp av fortvilte statuser og gode råd.

For få uker siden meldte jeg meg inn i flere selvhjelpsgrupper på Facebook, grupper som deler fra egne erfaringer og forteller litt hvordan andre har det med Fibromyalgi. I formiddag meldte jeg meg ut av den siste, for dette er virkelig ikke noe for meg. 

Det ble for mange gode råd, personer som mener de har løsningen på hvorfor sykdommen har oppstått, hva den skyldes og løsninger som endrer livet på kort tid. Godt gjort tenker jeg, da det til dags dato ikke er en lege på jord som kan si helt sikkert hvorfor Fibromyalgi oppstår, hvem som rammes og hva som kan gjøres for å behandle den. 

For meg ble det for mye å lese alle innleggene fra andre som forteller hvor de har vondt og spør om hva som kan hjelpe, kjenner at dette ikke er noe jeg kan ha fokus på. Det er så ekstremt individuelt hvordan denne plagen angriper, og like individuelt hva som kan hjelpe, men det er helt sikkert mange som kan finne gode råd og føle støtte ved å følge disse sidene.

Fibromyalgia awareness.
Licensed from: 72soul / yayimages.com


 

Et innlegg fra en dame fikk meg også til å tenke, stakkars henne. Hun hadde over en tid vært plaget av smerter og etter et legebesøk hadde legen antydet at det kunne være Fibromyalgi. Hun fortalte at hun nå skulle til nav å søke 100% ufør, og det var da jeg tenkte stakkars dame. Lite ante hun om hva som er i vente og det tok ikke mange minuttene før hun ble orientert av andre gruppemedlemmer, kan bare tenke meg at det må ha vært overveldende lesning for henne, men det var sant alt som ble skrevet. 

Dessverre er det en lang vei å gå før en diagnose er satt og nav vil ønske henne inn i flere tiltak og utprøving lenge før ufør er et ord som blir brukt. Selv tenker jeg at det er en god ide å finne ut av hvor mye man kan jobbe, og enda ha litt igjen til seg selv, men det tar tid, alt tar så lang tid.

Jeg er absolutt mottagelig for råd, støtte og høre hvordan andre har det, det ble bare MYE å få det opp på veggen når og hvor som helst, titt og ofte. Når jeg selv legger meg nedpå for å hente meg inn og sjekker mobilen for å fa enda mer i fleisen, da tar jeg valget og skåner meg selv, det som er så fint vet du, vi kan velge litt selv hva vi vil se og følge.

 

Veronica

 

#fibromyalgi #fibromyalgi1 #kronisksyk

 

Ikke at jeg teller, men jeg er 15137 dager gammel idag.

Tung sjø førte til meg, hvem skulle trodd at jeg er resultat av en heftig bølge? Naturen hadde virkelig bestemt seg for at jeg skulle bli til.

15135 dager gammel er jeg i dag. 

På tide med noen fakta om meg

- Jeg er født i Tromsø, som en stolt gatemix mellom ei fra grensa til Finnmark og en kar fra Haugesund. Unnfangelsen var en "arbeidsulykke" om bord på hurtigruta MS Nordstjernen hvor de begge jobbet.

- Jeg er enebarn. Det måtte en brått-sjø til for at det to skulle klare å lage barn tydeligvis.

- Vinteren er nok enda min favoritt tid av året, selv om sommeren er nesten likestilt. Hvert år ønsker jeg meg kulde og snø.

 

- Jeg ble selv mamma da jeg var 15 år, men i motsetning til mine foreldre så fikk jeg mer enn ett barn og har i dag fire, bare to av barna var planlagte.

Sommeren 1992, Dana Cup, enda uvitende om at jeg var gravid.

 

- Jeg var reserve til Big Brother en gang, griseglad for at jeg ikke i dag er kjent som BB Veronica ;)

Et av bildene som ble tatt i forkant av Big Brother under siste intervju-runde i Oslo. 

 

- Jeg giftet med første gang da jeg var 17 år, ble skilt.  Giftet meg igjen med ny mann da jeg var 30 år, skilte meg men lever enda sammen med mann nummer to og vi gifter oss sannsynligvis en gang til :)

- Jeg har lastebil lappen.

- Jeg har høydeskrekk og misliker edderkopper sterkt.

- Jeg jobber ikke i dag, min siste jobb var som programleder og journalist i lokalradio.

Bildet tatt av partner in crime. Her har jeg tydeligvis fått nok av noe :)

 

- Jeg elsker saltstenger og smågodt.

- Jeg spiser ikke finke/lungemos, komle eller blodpølse.

- Jeg hater sokke-lo og har støv på hjernen. 

- Jeg er i overkant glad i å bake.

- Jeg elsker julen og har planlagt i ukesvis allerede.

- Jeg sover best på et kaldt soverom.

- Jeg er ikke noe frokost-menneske.

- Jeg elsker lukten av bjørk som brenner i ovnen.

Har jeg bjørkeved for hånden er jeg fornøyd, skal vel fylle på ved-lageret i dag.

 

- Jeg er et B-menneske.

- Jeg bryr meg ikke om rang og titler, men jeg respekter loven og politi og neier om jeg møter kongen.

- Jeg har ingen prikker i førerkortet.

- Jeg misliker mennesker som bare tenker på seg selv.

- Jeg bor i Sveio, som er en liten halvtime fra Haugesund. 

- Jeg drømmer om å skrive bok.

- Jeg er ekstremt hjemmekjær

- Jeg fikk utført en bukplastikk i år 2000

- Mitt største forbilde var bestemor, for meg står hun for rettferdighet, og ro. Savner henne hver dag <3

 

Jeg gir meg med disse faktaopplysningene for denne gang, måte på hva du skal fordøye. Noe du lurer på så send meg et spørsmål, så skal jeg svare så godt jeg kan.